Description
Muskelstrekk og strekkskader
Muskelstrekk skjer når muskelfibrene strekkes for langt eller rives. Dette kan komme av plutselige bevegelser eller overbelastning. Strekkskader kan være milde eller alvorlige, avhengig av hvor mange muskelfibre som er skadet. I dette innlegget ser vi på hvorfor muskelstrekk oppstår, hvilke kroppsdeler som oftest rammes, og hvordan du kan behandle det. Vi legger særlig vekt på øvelser du kan gjøre selv for å kvitte deg med skaden.
Hva forårsaker muskelstrekk?
Muskelstrekk skjer ofte ved plutselige bevegelser. Dette kan være når du løper, hopper, eller løfter noe tungt. Hvis muskelen ikke er oppvarmet eller forberedt, er risikoen større. Overbelastning over tid kan også føre til strekkskader. Dette ser vi ofte hos idrettsutøvere som trener mye uten nok restitusjon.
Mange får muskelstrekk ved enkle hverdagsaktiviteter. Kanskje du vrir deg raskt for å rekke noe, eller snubler og tar deg for. Uansett situasjon, er det muskelen som får en større belastning enn den klarer å håndtere.
Hvor på kroppen oppstår muskelstrekk?
Muskelstrekk kan ramme mange deler av kroppen, men noen områder er mer utsatt enn andre. Vanlige steder for strekkskader er:
- Lårmusklene: Spesielt hamstringene på baksiden av låret er sårbare. Dette ser vi ofte hos løpere, fotballspillere og andre som driver med eksplosive øvelser.
- Leggmusklene: Leggmuskulaturen er ofte utsatt ved hopping eller plutselige start- og stoppbevegelser, som i basketball eller tennis.
- Ryggmuskler: Muskelstrekk i ryggen oppstår ofte ved tunge løft, særlig hvis man løfter med feil teknikk eller ikke bruker nok støtte fra kjernemuskulaturen.
- Skuldermuskler: Strekk i skuldrene kan skje ved kast eller tunge løft. Idrettsutøvere som kaster mye, som håndballspillere eller spydkastere, er spesielt utsatt.
Behandling av muskelstrekk
Når du får en muskelstrekk, er det viktig å reagere raskt for å unngå ytterligere skade. RICE-prinsippet (Rest, Ice, Compression, Elevation) brukes ofte de første 48 timene etter en skade.
- Hvile: Gi muskelen ro. Unngå å belaste det skadede området for mye.
- Ising: Legg is på området i 15-20 minutter for å redusere hevelse og smerte. Gjenta flere ganger daglig.
- Kompresjon: Bruk et elastisk bind for å støtte muskelen og redusere hevelse.
- Heving: Hold det skadede området hevet for å redusere hevelsen.
Øvelser som del av behandlingen
Etter den akutte fasen er det viktig å starte med forsiktige bevegelser for å styrke muskelen igjen. Øvelser kan bidra til å gjenvinne styrke, fleksibilitet og funksjon. Selv om det er fristende å hvile lenge, kan for mye stillstand gjøre muskelen stivere og forsinke tilheling.
Målet med øvelsene er å øke sirkulasjonen, styrke muskelen og gjenopprette bevegelse. Dette skjer gradvis. Man starter ofte med enkle bevegelser før man øker belastningen. Det er viktig å gjøre øvelser som ikke forverrer skaden, men heller fremmer hvor raskt muskulaturen heles.
Våre fysioterapeuter bruker øvelser for å trene opp muskelen igjen, og de tilpasses skaden og den enkelte person.
Unngå tunge belastninger tidlig. Gå heller for rolige bevegelser som gir lett strekk og styrking. Øvelsene bør gjøres regelmessig, men uten smerte. Når muskelen føles sterkere, kan man gradvis gå tilbake til mer belastende aktiviteter.