Fremre korsbåndsskade fase 1 og 2

Beskrivelse

Fremre korsbåndsskade funksjon

Det fremre korsbåndet er en av de fire viktigste leddbåndene i kneet og har som oppgave å stabilisere kneleddet ved å begrense bevegelse i sideveis retning og rotasjon. Ligamentet kalles for anterior cruciate ligament – eller ACL på engelsk

ACL skade kne fase 1-4

En korsbåndskade kan oppstå når ligamentet blir strukket eller revet av plutselige og intense bevegelser, for eksempel når man plutselig snur eller bremser brått under aktiviteter som fotball, basketball eller ski.

En ACL-skade kan føre til smerte, hevelse og instabilitet i kneet, og kan kreve kirurgisk behandling og rehabilitering for å gjenopprette full funksjon i kneet.

Gjenopptrening etter fremre korsbåndsskade: Fase 1

Fremre korsbåndsskade (ACL-skade) er en av de mest alvorlige kneskadene og rammer ofte idrettsutøvere som driver med aktiviteter som involverer raske retningsforandringer, hopp og plutselige stopp, som fotball, basketball og skikjøring.

ACL er avgjørende for stabiliteten i kneet, og skade på dette båndet kan føre til betydelig funksjonsnedsettelse. Gjenopptrening etter en ACL-skade er en langvarig prosess som krever nøye planlegging og tålmodighet for å gjenopprette kneets funksjon og forhindre fremtidige skader. Denne artikkelen fokuserer på Fase 1 av gjenopptreningen, som dekker de første ukene etter skade og operasjon.

Umiddelbare mål etter skade

I de første dagene etter en ACL-skade er de primære målene å redusere smerte og hevelse, samt å beskytte kneet mot ytterligere skade. Dette involverer vanligvis hvile, ising, kompresjon og elevasjon (RICE-prinsippet). Bruk av krykker kan også være nødvendig for å avlaste kneleddet.

RICE-prinsippet

1. Hvile: Umiddelbart etter en ACL-skade er det viktig å avlaste kneet. Unngå aktiviteter som belaster kneet, spesielt de som innebærer vektbæring og brå bevegelser. Hvile gir tid for den første betennelsen og skaden å roe seg ned.

2. Ising: Påføring av is på kneet i 15-20 minutter flere ganger om dagen kan bidra til å redusere hevelse og smerte. Ising reduserer blodstrømmen til det skadede området, noe som kan hjelpe til med å redusere inflammasjonen.

3. Kompresjon: Bruk av elastiske bandager eller kompresjonsbind kan bidra til å kontrollere hevelse. Kompresjon hjelper til med å forhindre opphopning av væske i kneet og gir støtte til leddet.

4. Elevasjon: Hev det skadede benet over hjertenivå når det er mulig, spesielt etter aktivitet. Elevasjon bidrar til å redusere hevelse ved å lette dreneringen av væske fra kneet.

Smertelindring og betennelseskontroll ved fremre korsbåndskade

Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) kan brukes for å lindre smerte og redusere betennelse. Dette bør gjøres i samråd med lege for å sikre riktig dosering og bruk. Smertelindring er viktig for å gjøre det mulig for pasienten å bevege seg og delta i tidlige rehabiliteringsøvelser.

Preoperativ gjenopptrening for fremre korsbåndskade (Prehab)

Før en eventuell operasjon, anbefales det ofte å starte med preoperativ gjenopptrening, også kjent som «prehab.»

Formålet med denne perioden er å styrke musklene rundt kneet, forbedre bevegelsesområdet og forberede pasienten både fysisk og mentalt på den postoperative rehabiliteringen. Prehab kan bidra til bedre kirurgiske resultater og raskere rehabilitering.

Mål med prehab:

1. Muskelstyrke: Styrking av quadriceps, hamstrings og hoftemuskulaturen er avgjørende. Sterke muskler rundt kneet kan bidra til å kompensere for tapet av stabilitet som følge av ACL-skaden.

2. Bevegelsesomfang: Arbeide for å opprettholde eller forbedre bevegelsesområdet i kneet er viktig. Dette kan innebære forsiktig tøyning og bruk av passive bevegelsesøvelser for å forhindre stivhet.

3. Propriosepsjon: Propriosepsjon refererer til kroppens evne til å oppfatte sin posisjon i rommet. Forbedring av propriosepsjonen kan bidra til bedre kontroll og stabilitet i kneet.

4. Mental forberedelse: Forberede pasienten på den kommende kirurgien og den lange rehabiliteringsprosessen som følger. Dette kan inkludere samtaler med helsepersonell om forventninger og målsettinger.

Tidlig postoperativ fase etter fremre korsbåndskade (0-2 uker etter operasjon)

Etter kirurgi begynner den formelle gjenopptreningen. Rehabiliteringsprosessen i den tidlige fasen er fokusert på å kontrollere smerte og hevelse, beskytte den kirurgiske reparasjonen og begynne å gjenvinne bevegelsesområdet i kneet.

1. Krykker og knestøtte: Pasienten vil ofte bruke krykker for å avlaste kneet og en knestøtte for å stabilisere leddet. Krykkene brukes til å redusere belastningen på kneet under gange, mens knestøtten bidrar til å beskytte den kirurgiske reparasjonen.

2. Kontrollere hevelse og smerte: Fortsatt bruk av RICE-prinsippet er viktig i denne fasen. Heving av benet, bruk av kompresjonsbind og ising er viktige tiltak for å holde hevelsen under kontroll.

3. Bevegelsesøvelser: Fokus på å gjenopprette kneets bevegelsesområde starter tidlig. Passive og aktive bevegelsesøvelser utføres innenfor smertegrensen for å forhindre stivhet. Målet er å gradvis øke bevegelsesområdet uten å belaste det kirurgiske området.

4. Forsiktig muskelaktivering: Aktivering av quadriceps og hamstrings gjennom isometriske øvelser kan bidra til å forhindre muskelatrofi. Disse øvelsene gjøres uten bevegelse i leddet for å beskytte den kirurgiske reparasjonen.

Oppfølging og monitorering ved fremre korsbåndsskade

Regelmessige oppfølgingsbesøk hos fysioterapeut eller kirurg er essensielt for å overvåke fremdriften og tilpasse rehabiliteringsplanen etter behov når du har pådratt deg en fremre korsbåndsskade. Måling av bevegelsesomfang, vurdering av hevelse og smerte, samt justeringer i treningsprogrammet gjøres for å sikre optimal fremgang.

Fase 2 av gjenopptreningen etter en fremre korsbåndskade, ofte kalt den tidlige rehabiliteringsfasen, strekker seg fra ca. 2 til 6 uker etter skaden eller operasjonen. Denne fasen er kritisk for å legge et godt grunnlag for videre rehabilitering, med fokus på å gjenopprette kneets bevegelsesomfang, gradvis bygge muskelstyrke, og begynne å utvikle stabilitet.

Mål for Fase 2

Hovedmålene i fase 2 er å redusere eventuell gjenværende hevelse, oppnå full fleksjon og ekstensjon av kneet, styrke musklene rundt kneet, og forbedre kneets stabilitet. Det er viktig at progresjonen skjer kontrollert og at kneet ikke overbelastes, da dette kan føre til komplikasjoner eller forsinke rehabiliteringsprosessen.

Øvelser og aktiviteter

I denne fasen starter man med en kombinasjon av passive og aktive øvelser for å forbedre kneets bevegelsesomfang. Passive bevegelser kan utføres med hjelp av en fysioterapeut, mens aktive øvelser innebærer at pasienten selv beveger kneet innenfor smertefrie grenser. Vektbærende aktiviteter blir gradvis introdusert, ofte ved hjelp av krykker for å sikre riktig belastning og unngå unødvendig stress på det skadede området.

Styrketrening fokuserer på musklene rundt kneet, spesielt quadriceps og hamstrings. Øvelser som rettbeinsløft, hamstrings curls, og mini-knebøy er vanlige i denne fasen. Det er også vanlig å begynne med forsiktig sykling på en ergometersykkel, som hjelper med å forbedre bevegelsesomfanget og muskelstyrken uten å legge for mye belastning på kneet.

Balansetrening

Balansetrening begynner også i fase 2 for å styrke de stabiliserende musklene rundt kneet og forbedre propriosepsjonen, som er kroppens evne til å føle posisjonen til leddene. Dette er viktig for å sikre at kneet fungerer optimalt under daglige aktiviteter og på sikt under idrettslige aktiviteter.

Viktigheten av korrekt progresjon

Det er avgjørende å ikke haste gjennom denne fasen, da for rask progresjon kan føre til tilbakefall eller komplikasjoner. Fysioterapeuten vil overvåke fremgangen nøye og justere øvelsene etter behov for å sikre en trygg og effektiv rehabilitering. Pasienten bør fokusere på å utføre øvelsene riktig, med god kontroll og uten å oppleve smerte eller ubehag.

Fase 2 setter grunnlaget for videre rehabilitering og optimal funksjon av kneet, noe som er essensielt for å oppnå full gjenoppretting og retur til normale aktiviteter.