Patellofemoralt smertesyndrom

Beskrivelse

Patellofemoralt smertesyndrom: Fase 1 og Fase 2

Patellofemoralt smertesyndrom (PFPS), ofte referert til som «runner’s knee,» er en tilstand preget av smerte rundt eller bak kneskålen (patella). Denne smerten oppstår som følge av problemer i patellofemoralleddet, som er leddet mellom kneskålen og lårbenet (femur).

PFPS rammer ofte idrettsutøvere, spesielt løpere, men kan også forekomme hos personer som deltar i aktiviteter som involverer repetitiv belastning på knærne, som hopping eller knebøy. Behandlingen av PFPS kan deles inn i to hovedfaser: Fase 1 (akutt fase) og Fase 2 (rehabiliteringsfase).

Les mer om patellofemorale smerter her

PFPS fase 1: Akutt fase

Målet i den akutte fasen er å redusere smerte og betennelse i kneet, samt beskytte leddet mot ytterligere skade. Dette oppnås vanligvis gjennom en kombinasjon av hvile, ising, kompresjon og elevasjon (RICE-prinsippet), sammen med lett tøyning og styrking.

1. Hvile: Det er viktig å unngå aktiviteter som forverrer smerten, spesielt de som innebærer mye hopping, løping eller dype knebøy. Dette gir knærne tid til å begynne helbredelsesprosessen uten ytterligere belastning.

2. Ising: Påfør ispakninger på det smertefulle området i 15-20 minutter flere ganger om dagen for å redusere hevelse og betennelse. Ising bidrar til å lindre smerte ved å redusere blodstrømmen til det berørte området, noe som kan redusere hevelse og inflammasjon.

3. Kompresjon: Bruk av elastiske bandager eller kompresjonsbind kan hjelpe til med å redusere hevelse og gi støtte til kneet. Kompresjon bidrar også til å forhindre væskeansamling i det skadde området, noe som kan redusere ubehag og hevelse.

4. Elevasjon: Hev benet når det er mulig, spesielt etter aktivitet, for å redusere hevelse. Heving av benet over hjertenivå hjelper til med å drenere væske fra kneet, noe som kan redusere betennelse og smerte.

5. Smertelindring: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) kan brukes for å lindre smerte og betennelse, men dette bør gjøres i samråd med en lege. Disse medikamentene kan bidra til å redusere smerte og hevelse, slik at du kan bevege deg mer komfortabelt.

6. Lett tøyning og styrking: I den akutte fasen kan forsiktig tøyning av quadriceps og hamstrings hjelpe til med å redusere muskelspenning. Lett styrketrening som ikke forverrer smerten kan også være gunstig. Fokus bør være på øvelser som forbedrer fleksibiliteten og styrken i musklene rundt kneet.

PFPS fase 2: Rehabiliteringsfase

Når smerten og betennelsen har avtatt, går behandlingen over i rehabiliteringsfasen. Målet her er å gjenopprette normal funksjon i kneet, forbedre muskelstyrken og forhindre tilbakefall av symptomer. Dette oppnås gjennom en kombinasjon av styrkeøvelser, tøyninger og funksjonell trening.

Smerter bak kneet

1. Styrkeøvelser: Styrking av musklene rundt kneet, spesielt quadriceps, hamstrings og hoftemuskulaturen, er avgjørende for å forbedre kneets stabilitet og funksjon. Styrkeøvelser bør inkludere både isometriske og dynamiske øvelser for å sikre en balansert muskelstyrke. Øvelser som benpresser, utfall og kneknebøy med lett motstand kan være en del av rehabiliteringsprogrammet.

2. Tøyning: Regelmessig tøyning av musklene rundt kneet kan bidra til å opprettholde fleksibilitet og forhindre muskelspenninger. Dette kan inkludere tøyninger for quadriceps, hamstrings, leggmusklene og hoftemusklene. Tøyninger bør utføres sakte og holdes i minst 30 sekunder for å være effektive.

3. Funksjonell trening: Funksjonell trening fokuserer på å forbedre bevegelsesmønstre som er nødvendige for daglige aktiviteter og idrett. Dette kan inkludere øvelser som forbedrer balanse, koordinasjon og propriosepsjon. Trening som involverer vektoverføring, rotasjoner og endring av retning kan være spesielt nyttig for å gjenopprette normal knefunksjon.

4. Progresjon av øvelser: Rehabiliteringsprogrammet bør gradvis øke i intensitet og kompleksitet etter hvert som kneet blir sterkere og mer stabilt. Dette kan innebære å øke motstanden på styrkeøvelser, legge til mer dynamiske bevegelser og inkludere høyere intensitetstrening. Målet er å utfordre kneet på en måte som fremmer styrke og stabilitet uten å forårsake smerte.

5. Forebygging av tilbakefall: For å forhindre tilbakefall av PFPS, er det viktig å fortsette med regelmessig trening og vedlikeholde muskelstyrken og fleksibiliteten rundt kneet. Dette kan innebære å inkludere styrke- og tøyningsøvelser som en del av din vanlige treningsrutine, samt å være oppmerksom på eventuelle endringer i knefunksjonen.

6. Utdanning og ergonomi: Pasienter bør læres opp i riktig bevegelsesteknikk og ergonomiske prinsipper for å unngå overbelastning av kneet. Dette inkluderer riktig løfteteknikk, riktig bruk av trappetrinn og ergonomiske justeringer i daglige aktiviteter og idrett. Å lære hvordan man unngår skadelige bevegelser og posisjoner kan bidra til å forhindre fremtidige episoder av PFPS.

7. Bruk av ortopediske hjelpemidler: I noen tilfeller kan ortopediske hjelpemidler, som innleggssåler eller knebånd, være nyttige for å korrigere biomekaniske problemer og gi ekstra støtte til kneet. Disse hjelpemidlene kan bidra til å fordele belastningen jevnere over kneet og redusere stress på patellofemoralleddet.

Patellofemoralt smertesyndrom er en tilstand som kan påvirke personer i alle aldre og aktivitetsnivåer. Behandlingen av PFPS innebærer vanligvis to faser: Fase 1 (akutt fase) og Fase 2 (rehabiliteringsfase).

I den akutte fasen er målet å redusere smerte og betennelse gjennom hvile, ising, kompresjon og elevasjon, samt lett tøyning og styrking. I rehabiliteringsfasen fokuserer behandlingen på å gjenopprette normal funksjon i kneet gjennom styrkeøvelser, tøyninger, funksjonell trening og forebygging av tilbakefall.

Ved å følge et strukturert behandlingsprogram som adresserer både symptomlindring og rehabilitering, kan personer med PFPS oppnå bedring og redusere risikoen for fremtidige kneproblemer. Det er viktig å være tålmodig og konsekvent med behandlingen, samt å rådføre seg med helsepersonell for å sikre riktig diagnose og behandling.