Beskrivelse
Treningsprogrammet er et generelt program, og det understrekes at det kan være behov for individuelle endringer. Rådfør deg med din fysioterapeut.
Bursitt i hælen, ofte referert til som akilleshæl bursitt eller retrokalkaneal bursitt, er en smertefull tilstand som oppstår når bursaen – en liten, væskefylt sekk som fungerer som en pute mellom bein og myke vev – blir betent. Denne spesifikke typen bursitt påvirker området hvor akillessenen fester til hælbenet.
Tilstanden utvikler seg vanligvis som følge av overdreven eller gjentatt trykk og friksjon i hælområdet, noe som kan skyldes faktorer som bruk av upassende fottøy, overdreven løping eller hopping, eller anatomiske uregelmessigheter som høy fotbue eller stram akillessene.
Symptomene på bursitt i hælen inkluderer:
– Smerte bak på hælen, spesielt når man trykker på området mellom akillessenen og hælbenet.
– Hevelse og rødhet i det berørte området.
– Økt smerte under aktiviteter som løping, hopping eller etter lengre perioder med stillesitting.
Diagnosen av akilleshæl bursitt stilles ofte basert på en fysisk undersøkelse og pasientens symptomer. Bildediagnostikk som røntgen, ultralyd eller MR kan brukes for å utelukke andre tilstander og bekrefte diagnosen.
Behandlingen av akilleshæl bursitt fokuserer på å redusere betennelse og smerte, samt å adressere eventuelle underliggende årsaker. Behandlingstilnærminger kan omfatte:
– Bruk av ispakker for å redusere hevelse og lindre smerte.
– Hvile og unngåelse av aktiviteter som forverrer tilstanden.
– Antiinflammatoriske medikamenter for å håndtere smerte og betennelse.
– Anvendelse av passende fottøy som gir bedre støtte og demping.
– Fysioterapiøvelser rettet mot å styrke og øke fleksibiliteten i muskulaturen rundt hælen og akillessenen.
I noen tilfeller, hvis konservative behandlinger ikke gir tilstrekkelig lindring, kan kortikosteroidinjeksjoner eller kirurgi vurderes.
Forebygging av bursitt i hælen kan innebære tilpasninger i treningsrutiner, investering i godt støttende skotøy, og tidlig behandling av eventuelle symptomer før de utvikler seg til mer alvorlige problemer.