Vond skulder, skulderbue, SLAP-lesjon 16-22 uker postoperativt, SLAP-lesjon 12-16 uker postoperativt, SLAP-lesjon, SLAP, slap lesjon, Forebygging av skuldersmerter, SLAP-lesjon 22 uker postoperativt, Strikkøvelser skulder, Styrkeøvelser for skulder med strikk, funksjonelle skulderøvelser, skulderøvelser, Scapula winging, Tøye skulder, skulderblad, Oppvarming av skulder, Rotator cuff, Impingement, Skulderstabilitet hjemmeøvelser, Rotatorcuff ruptur, Skulder ut av ledd, Frozen shoulder fase, Bursitt, skulder bursitt, Et treningsprogram lagd av fysioterapeut for å øke skulderstabilitet, Skulderstabilitet, Frozen shoulder fase 3, dette kan du gjøre selv,Frozen shoulder, Senebetennelse skulder, øvelser etter overarmsbrudd (1-4 uker), Øvelser etter overarmsbrudd (4-6 uker)

SLAP lesjon fase 1 (4-6 uker)

kr 150

Dette programmet inneholder øvelser som gjennomføres i første fase av rehabiliteringen. Normalt vil man i denne perioden benytte fatle for immobilisering. Vær forsiktig med full strekk i albue og samtidig utoverrotasjon forbi nøytralstilling i skulder. Man skal unngå sterk belastning av biceps. Treningen bør kontrolleres av en fysioterapeut da restriksjoner kan variere.

Kategori: Stikkord: ,

Beskrivelse

Oppfølging 4-6 uker etter kirurgi for en SLAP lesjon er en kritisk fase i rehabiliteringen, da målet er å sikre riktig heling av skaden og gradvis gjenopprette funksjonen i skulderen. Her er hva man typisk kan forvente og bør fokusere på i denne perioden:

Evaluering av fremgang

  • Klinisk vurdering: En grundig undersøkelse av skulderen utføres for å evaluere bevegelighet, styrke og eventuell smerte. Dette hjelper kirurgen eller fysioterapeuten med å vurdere hvor godt skulderen leges og om rehabiliteringen går som forventet.
  • Pasientens tilbakemelding: Det er viktig å diskutere pasientens opplevelse av smerte, ubehag, eller eventuelle problemer med daglige aktiviteter. Pasientens egen rapportering om fremgangen gir verdifull informasjon.

Rehabiliteringsprogresjon for slap lesjon

  • Økt belastning: Avhengig av tilhelingsprosessen, kan man begynne å øke belastningen på skulderen. Dette inkluderer gradvis økning av motstanden i øvelser og en forsiktig introduksjon av lette funksjonelle bevegelser som etterligner daglige aktiviteter.
  • Øvelser for bevegelsesutslag: Fortsatt fokus på å forbedre bevegelsesutslag (range of motion) i skulderen uten å forårsake overbelastning. Dette inkluderer forsiktige passive og aktive bevegelser som hjelper til med å unngå stivhet.

Overvåking for komplikasjoner

  • Infeksjon eller annen komplikasjon: Kirurgen vil også sjekke for tegn på komplikasjoner, som infeksjon, seneproblemer, eller andre postoperative utfordringer.
  • Løsning av anker: I tilfeller hvor anker eller annen fiksering er brukt under kirurgi, vil det være viktig å sikre at det ikke er tegn på at disse har løsnet eller skapt andre problemer.

Tilpasning av rehabiliteringsplanen

  • Individuelle justeringer: Basert på fremgangen, kan det være nødvendig å justere rehabiliteringsplanen. Dette kan innebære å modifisere øvelser eller endre intensiteten av treningen.
  • Forventninger og tidslinje: Det er viktig å diskutere videre forventninger og tidshorisont for full gjenoppretting. Pasienten bør ha en klar forståelse av hva de kan forvente i de kommende ukene og månedene.

Denne fasen er avgjørende for å sikre at pasienten er på rett vei mot full gjenoppretting uten komplikasjoner, samtidig som skulderens funksjon gradvis forbedres.